mandag 11 desember 2017

Pølsas pyrros-seier

Øystein Pettersen staket fra Martin Johnsrud Sundby i Holmenkollmarsjen.

Det var en vanvittig prestasjon.

Og et skremmeskudd for langrennssporten.

 

Jeg hadde nettopp kommet i mål i Holmenkollmarsjen. Jeg stod og skiftet i målområdet da premieutdelingen startet bak meg. Da jeg hørte at Øystein Pettersen hadde vunnet, ble jeg deppa. Ikke fordi Øystein vant, han er en kul kis fra Lillomarka som jeg unner alt godt. Men han hadde valgt blanke ski i dag. Han hadde staket fra Martin Sundby og Niklas Dyrhaug.

Som i seg selv er sterkt imponerende, men som også er et varsku for langrennssporten. Skal nå alle begynne å stake? Er det slutt på smøring – er diagonalgangen død?

Jeg verken håper eller tror det. Du skal være ekstremt sterk for å stake dette rennet, og denne råpigging vil nok være forbeholdt de aller beste. Vi mosjonister vil neppe få utbytte av å legge om stilen. Det krever enorm styrketrening. Nå høres det kanskje vel konservativt ut, men jeg synes ikke det er noe vakkert, heller. Tenk deg kun staking kontra variert skiløping; diagonalgang, dobbelttak med og uten fraspark. Estetikken i langrenn skal ikke undervurderes. Det er diagonalgangen som gjør at vi får trent hele kroppen – staking er mye mer spesifikk bruk av muskelgrupper (bena står jo helt stille!) 

Men det argumentet faller vel til jorden når man finner ut at staking er raskere. Da velger man det. I hvert fall eliten.

Lørdag 7.mars kan ha vært et lite vendepunkt i så måte. Hittil har man trodd det lønner seg å stake bare når løypa er relativ flat. Blir bakkene bratte nok, må smøringen på. Men Holmenkollmarsjen er alt annet en flat. Og Pølsa Pettersen staket fra 5-milas VM-favoritt Martin Johnsrud Sundby i den krevende trasèen. Det løfter nok blanke ski enda høyere på agendaen til flere løpere – i stadig nye løp.

Dessverre.

.

Thorkilds Skiblogg