tirsdag 17 oktober 2017

Jeg velger meg februar

Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april. Jeg er nok mer på linje med Fritjof Nansen.
Jeg velger meg februar.
 

Det er noe med februar.

Endelig har vinteren satt seg, etter alt slaps og regn og tull i januar.
Sola har så smått begynt å varme, etter fire måneders fravær.
Snøen er tørr, det er blå ekstra under skia.
Mars er bra, men føret er enten hardt eller bløtt.
Februar er silkemykt.
Februar er til å bli forelsket i.
 
En frittgående sosiolog aka popikon Rolness/Pikenes og en ustoppelig journalist, begge med skidilla, tok februar på alvor, da Gislefoss meldte sol og minus fire.
Vi møttes på Skar og ble enige om å holde pratefart. I dag hastet intet.
Over Øyungen strålte solen fra skyfri himmel, og humøret steg fra allerede skyhøye nivåer.
Snøen lå tung på grantrærne. På Ligger’n gikk vannet ennå åpent, og i en lei utforkjøring på scooterløypa gjennom skogen måtte Pikenes nedi med den ene hånda. Og hei hvor det går! – brått lå han langflat i løssnøen og skrattet som om vi var lett forvokste SFO-barn.
 
På Kikut ble det vaffel og (bursdags)kake, Solo og kaffe. Diskusjonen gikk rundt temaer som «det politisk korrekte i å forherlige den smått nasjonalistiske langrennssporten, og «myten om kulturelitens knefall for Birken-hysteriet». Jeg gruet meg allerede til hjemturen. Fordi den var så kort. Helst ville jeg vært ute hele dagen.
 
Men jeg måtte tenke litt på Holmekollmarsjen også. Lørdag skal jeg representere Team Oslo Sportslager første gang, og jeg er spent på formen. Ryggen har kranglet de siste to ukene, og jeg har bare gått forsiktige turer. Jeg kjenner den godt, men håper og tror det skal gå bra på lørdag. Jeg har fått pulje 4, mot pulje 2 for to år siden, men det er sikkert greit. Det sikrer en rolig start, som er avgjørende i HK-marsjen.
 
Jeg har gått dette rennet tre ganger. Kun en av dem var skikkelig vellykket. Da TVANG jeg meg til å følge køen opp til Heggliavann, ikke mase utenfor sporet og gå forbi. På toppen var jeg supersprek, og hadde mye å spa på med i de lange stakepartiene. Resten av løpet gikk bra – fordi jeg hadde åpnet forsiktig. Så dersom du skal høre på ett tips før lørdagen: Ta det pent den første mila!
 
Gutta på Sportslageret skal smøre skiene mine. Jeg har aldri satt det bort før, så jeg er spent. Men når du får smører’n til Aukland-gutta og Johnsrud Sundby til å behandle skiene dine, føler du deg trygg.
 
Væremeldingen er fantastisk, et par minus og hel sol.
Jeg velger å tenke lite på sluttid, og mer på at jeg skal kose meg i marka, på det som kommer til å bli en fantastisk dag.
 
Jeg velger meg februar.

Jeg velger meg Nordmarka.

Thorkilds Skiblogg